Takk for alt. Kvil i fred.

Takk for at du var deg. Det har alltid vært en glede å møte på deg. Vi har mistet en ydmyk og til tider sint og lei seg mann i Sandefjord. - Er det den kråka! Smilte du når vi møttes. Du var en vakker påfugl.

Vi blir fattigere uten sånne som deg Thor Werner, du vil bli savnet.

Vil minnes alle gode samtaler vi hadde en stund, alle stunder i din bod.
Vil minnes tiden jeg var din med hjelper og tiden jeg hjalp deg når du ble plaget.

Takk for tiden i Lundenveien. Du satte spor og vil bli husket.

Du vil bli savnet! Men vi sees igjen!

Takk for gode minner fra Vøra.
Hvil i fred.

Hvil i fred Thor Werner. Vil savne deg og humor din. Vil savne deg i lille boden din med det rare i .Pratet alltid med deg og kamerat din med den fine hagen sin. 😢

Hvil i fred ♥️ En siste hilsen fra» Randi kråkenebb»♥️

Du var et aktivum for vår by ,

Hvil i fred fine fargerike fetter 💙🫶🏼🕊️

Hvil i Fred Werner 🌺

Hvil i fred🕯️ Hilsen en av sikkert mange kråkeboller ❤️

Du har vært en synlig type helt siden jeg var liten. Boden på torvet lagde litt 17.mai stemning, hele året rundt.
Krysset der Torggata møter Jernbanealleén var liksom ditt kongerike.
Det var ikke snakk om å kjøre for fort, eller skate og herje der, da fikk man tydelig beskjed. «Gulnebba kråkunger» var det vi var, både unge og gamle, hvis du, i en prat, skulle komme til å få tak i «nebbet» til en som trengte tilsnakk, måtte man sjekke om man hadde en nese etterpå. Du var en byoriginal, det tror jeg du var enig i.
Selv om du for mange kun var byorginalen, tror jeg mange har sett deg som mer enn det.
Jeg er en av dem.
Den delen av meg som er redd for å være annerledes, hadde kanskje lett for å se alt det som gjorde oss forskjellig, og alt som skapte avstand fra hvem du var, og hvem jeg var . Men som voksen har jeg fått møte deg mange ganger hver uke, ikke bare fordi veien til jobb gikk forbi huset der du bodde, ikke bare som en forbipasserende, for uansett hvor ulik man kan gjøre seg en byoriginal, hadde vi begge en tro som skapte en møteplass der vi så hverandre ofte.
Så oppdager vi, som mennesker, noen ganger at vi kan bli glad i hverandre, bare av å sitter i samme rom en gang i uken, selv om det er mange andre der. Nikk blir til håndtrykk og smil blir til spøk og samtaler. Men med deg Thor Werner, ble det ikke en A4 samtale om været eller om politikken, du hadde et mål: «Ekte treskalle, dyrebar last inni den knollen der» , «Den buken der vakke billig», «hvilken årsmodell er du?» «1986, åååh Pontiac Firebird», «Du er en gulnebba kråkunge du», «Er det bare fiskeboller her eller ?» Og hvis du kjente på litt avvisning var du raskt ute med «Du får ha en velsignet uke, ikke gjøre mer ugang enn jeg ville gjort, på gjensyn . Så får vi si som kråkene kra kra , vi skravles!»
Du fornekta deg ikke, søndag etter søndag,
Ikke bare med meg, du hadde en stilig bilmodell for hvert årstall du fikk i samtale. Jeg overhørte deg, godt igang med de faste spaltene , i samtale med en ungdom som ikke visste hva han hadde begitt seg ut på «Ekte treskalle det der, 2011 ja… Toyota Yaris er det vel». Du var ikke så imponert over teknologi.. «jeg er sånn datablind» sa du en gang, «kunne du hjulpet meg med noe på telefonen». Du trengte oss, så du spurte og det var vanskelig å si nei til deg.
Jeg fikk hjelpe deg litt med festetomta di på tivolitomta, med varer til boden, med den røde mopeden med pizzabox, med vaskemaskin og med snømåking.
Du var alltid takknemlig, og samme hvor tungt livet kunne være var det lett å komme tilbake til at det var mye å være takknemlig for. Du var takknemlig for kirken.
Når jeg fikk høre at du ikke var mer, kjente jeg med en gang på savn.
Med dine bronsearmbånd, den amerikanske t-skjorta med den store ørnen og cargobukse, så du ut som en ånd i lampe på gudstjeneste. Men savnet jeg kjente på var ikke tapet av en byoyginal, selv om Sandefjord er fattigere uten deg, er det ikke behovet for sjarmerende gladsaker i avisa, som jeg står uten.

Du var den skalla, rare , skumle, tullete mannen på torvet, med en kleshenger som sosiale antenner, uten hensyn til kotyme, som ville prate, som trengte hjelp, som snakket høyt når noe var urettferdig.
Uansett hvor mye jeg har gjort deg til fremmed og annerledes, kjenner jeg savnet etter et menneske.
De gangene du ble avvist, ikke ble invitert eller regnet med, var du sterk, eller bare merket du det ikke?
Du var ikke flau for å være svak og sårbar, du var sjenerøs og åpen.
For uansett om det var lite eller mye du trengte, sitter jeg igjen og kjenner på alt du gav.
Da jeg så deg på søndag, stakk du fingeren i magen min, «Denna buken var ikke billig» Selv om frasene var gamle, var skammen duggfrisk, for i virkeligheten stakk fingeren inn i noe jeg selv vet jeg burde gjort noe med. Når det var litt vanskelig å komme videre uten å være ærlig om sånne ting, hadde jeg lært meg en av dine svakheter: veldig kilen. «Din gulnebba kråkunge!» , «det må være lov å spøke litt, oss kråkunger imellom», sa du mens du smilte.
Tenk at du ble borte akkuratt da jeg oppdaget at vi var venner…
Jeg tror du tenkte det før meg, så takk for at du var min venn, også når jeg ikke skjønte at det var det jeg var for deg.
Du har vist meg noe mer om tro, og noe nytt om hva jeg selv tror på,
Og hvordan jeg lever det ut.
Om vi bygger en statue av deg, har du uansett en sånn plass i livet mitt.

Kra kra vi skravles.

Hvil i fred du gulnebba kråkeunge.! 💙

Hvil i fred Thor Werner 🌷❤️

Kjære,flotte,gode og fantastiske Thor❤️🫂Gode og flotte kammeraten min som jeg var så glad i❤️🫂 Dette gjorde vondt tvers igjennom alt som heter kropp🥺💔Å jeg som hadde tenkt å besøke deg når jeg var oppe i vestfold igjen å gi deg en skikkelig bamseklem 🥺💔 Vi ga hverandre alltid en skikkelig bamseklem når vi møttes ved boden eller utenom 🫂❤️ Det var noe jeg virkelig satt pris på og aldri kommer til å glemme så lenge jeg lever ❤️🫂Thor❤️🫂
Du var så god,varm,snill,kjærlig,omtenksom og morsom ❤️🫂 Virkelig en herlig mann du var🫂❤️ Det å sitte ved siden av deg å ha samtaler med deg var så trygt og godt å det kunne være alt fra ting jeg syntes var vanskelig og tøft eller at jeg var lei meg for noe, uansett så støttet du meg og viste omtanke å det er allerede ett savn som vil forbli ett savn🥺❤️ Det fantastiske som var med deg Thor var at du tok imot både meg og alle mennesker som var snille mot deg med åpne armer ❤️🫂 Du og Jeg hadde ett godt å stabilt vennskap og vi var veldig gode venner ❤️🫂 Jeg tror jeg var borte hos deg hver gang jeg var i Sandefjord 🫂❤️ Jeg måtte bort å se åssen det gikk med kammeraten min å gi deg en skikkelig bamseklem og sitte der sammen med deg 1 times tid å vi kunne prate om alt og ingenting å le av masse rart ❤️🫂 Jeg kommer aldri til å glemme deg Thor og jeg kommer aldri til å glemme hvor snill og god du var mot meg ❤️🫂 Du kommer alltid til å være med meg i tankene hvor enn jeg er eller ferdes ❤️⚘️ Du vil bli ekstremt dypt savnet 😔❤️ Jeg var veldig glad i deg 🫂❤️ Vi ses en dag broder 🫂❤️ Når det blir er uvisst, men en dag så ses vi der oppe i himmelriket 🫂❤️ Hvil i fred kjære Thor🫂🥺Den flotte,gode,snille og fantastiske vennen og kammeraten du var❤️🫂⚘️ Takk for alt Thor❤️🫂