Når vi sa farvel før jeg sluttet på mester grønn pindsle trodde jeg ikke det skulle være for siste gang. Takk for klemmen jeg fikk og takk for alle de fine samtalene vi hadde på morgenkvisten nesten hver dag. Hvil i fred!
Kjære onkel, vi vil huske deg som den lune, kunnskapsrike onkelen med lurt blikk som tuslet i hagen med katten og plukket bær vi kunne smake på. Selv om det ikke ble sagt med ord følte vi alltid at du hadde mye kjærlighet til oss. Vi satte pris på at du søkte mot oss da du trengte det den siste tiden.
Kjære Tore, du var nok litt skeptisk da lillesøster dro med seg en fremmed fyr hjem til Hekkeløpveien for snart 10 år siden. Det at vi var nesten jevnaldrende og hadde noen felles interesser gjorde likevel at jeg følte vi fort fant tonen. Selv om jeg tidlig lærte at du bar på mye bitterhet, var du likevel alltid imøtekommende og omsorgsfull overfor dine nærmeste og de du hadde tillit til. Det viste du ofte på din egen måte, gjerne med å diske opp med gode måltider, dele av kunnskapen din og ikke minst gjennom tillit.
Du lærte villig vekk om hagestell, Sandefjords historie og dine egne samlinger, alltid med en blanding av alvor, stolthet og et glimt i øyet, men snakket like gjerne om dagsaktuelle nyheter, gjerne med et kritisk blikk med gode resonnementer. For meg var du rett og slett en likandes fyr, som jeg skulle ønske jeg kunne fått lære mye mer av og om.
Dessverre hadde du dine fysiske utfordringer, som gjorde deg mer utsatt for sykdommer, og som til slutt tok knekken på det store hjertet ditt. Du kommer til å bli dypt savnet og jeg håper du sovnet inn med en visshet om at du var høyt elsket av de som betydde noe for deg.
Kondolerer️ varme tanker til dere.️ Takk for alle de fine minnene fra barndommen med deg Tore, Randi, Mona og Kirsten, hjemme hos dere og på hytta på vannøya.😘 Alltid hyggelig å treffe «Toremann», han hadde alltid et lurt smil på lur. Hvil i fred Tore. ️
Vi har lurt på hvor du har blitt av. Så viser det seg at du er gått bort😔. Du gikk hver dag til butikken, og gikk forbi hos oss i Sprintveien, med din veldig kjente langsomme trauste gange. Du vil garantert bli husket av oss og de du stoppet å slo av en prat med🙂. Hvil i fred Tore💖
Kjære storebroren min! Nå er du uten smerter og har alle svarene vi andre lurer på. Men det var jo ikke slik det skulle bli. Livet er ikke rettferdig på noen som helst måte. Bare du som slapp unna med å kalle meg purken...... fordi jeg jobber i politiet. Du hadde mye moro med det teamet. Kommer til å savne humoren din, og tanker om alt som skjer i verden. Du holdt deg oppdatert om alt av hendelser i inn og utland helt til det siste. Kanskje det som gjør mest vondt nå er at du selv visste at det ikke gikk riktig vei. Men vi holdt hendene dine helt til du forlot oss. Det er jeg nå veldig takknemlig for. Vil helst huske deg med Lotte pusen på fanget. Har et håp om at du nå kanskje farter rundt et sted der oppe med en letter kropp som gir deg frihet. Hvil i fred nå storebroren min hilsen den til tider noe plagsomme lillesøster din. Borte men aldri glemmer jeg deg!
Takk for alle gode minner
Jorun og Hans Christian Kjæraas
En siste hilsen fra Kari og Erik, Inger Johanne og Terje
Hvil i fred
Ingerd
Lise og Torild
med familier