Tormod Båtstø

Takk for mange fine samtaler mens vi begge var lærere på Bommestad skole. Jeg beundret deg for din kreativitet og ditt vidsyn.
Hvil i fred.
Peter

Tusen takk for mange gode minner med deg, Onkel Tormod! Snill, blid, varm og musikkglad, alltid med en gulerot og banan på lur!

En superonkel av rang, alltid med en sang.
Eple, gulrot og litt nøtter, varme læsta på kalde føtter.
Tur til Båtstø i nord og på hytta i Sandefjord.
Skitur i Telemarks fjell og kakao en vinterkveld.
Takk!

En siste hilsen til deg, Båtstø - min «gamle lærer» ved Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord. Jeg var elev på skolen hos deg i 1966-1967. Du var vår lærer i norskfaget. Dette ligger jo langt tilbake i tid, da var du 34 år etter mine utregninger. Elevene dine var 15 år. Jeg husker deg som en snill, blid, optimistisk, energisk og litt forsiktig, men likevel en bestemt mann. Vi var jo tenåringer i litt utfordrende alder og satt ikke alltid som tente lys, men det tok du med stoisk ro og overså det. Så ble du altså nitti år, en anseelig alder. Jeg oppfattet deg som et friskt pust nordfra med muligens samiske røtter, noe dialekten og klærne dine bar preg av. En god og snill mann, var du! Hvil i fred, kjære lærer.

Jeg minnes Tormod både som lærer på Mellomhagen Ungdomsskole og som kormann. En person jeg vil minnes med glede!