Tor Olav Andersen

Takk for alle år med vennlighet og hjelpsomhet. Hvil i fred!

Vi vil savne Tor Olavs blide ansikt når han kjørte forbi med traktoren og vinket over gjerdet. Tankene vår går til dere alle i familien!

En siste hilsen til hjelpsomme Tor Olav.
Ingen kunne som Tor Olav komme med kjeftene tirader til kuene og sekundet etter berolige oss med sin rungende latter.
Ikke bare vi, men selve øya vår vil savne ham.
Varme tanker til Ingvild, Heidi og Espen med familier.

Min gode venn gjennom mer enn 60 år, vi ble døpt samme dag, i samme vann, dette har vi tatt opp og gledet oss over i gode lag. Det har vært mange gode lag, bursdager, sommerfester, nytt år, bilturer i Norge og utenlandsreiser. Jeg sliter med å forstå at du er borte for alltid. Jeg traff deg på din 70 årsdag, 8 april, bare gratulerte deg, vi avsto fra selskap grunnet Covid. Traff deg på veien lørdag 10 april og vi snakket da sammen en liten stund. Det jeg vet er at alt blir ikke som før. Tankene mine går til Ingvild, Heidi og Espen som har mistet den de er mest glad i. Hvil i fred min gode venn. Dag Wille

Takk for alle gode minner kjære Tor Olav Vi gikk sammen på Østerøy skole og du var alltid den blide og positive gutten fra NamløsVii var tredelt skole fordi vi var så få barn som bodde på Østerøya derfor gikk vi sammen i 3 år!
Her er et dikt som jeg synes passer for deg:
TANKER OM LIVET
Stå ikke ved min grav og gråt over meg
Jeg er ikke der, jeg sover ei
Jeg er de tusen vinder som blåser
Jeg er solskinn over skogens åser
Jeg er nysnøens milde kjærtegen
Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk
Er jeg den raske, stigende flokk
Av stille flukt i sirkelflukt
Jeg er stjerneglans over havets bukt
Ikke stå ved min grav,
Vær ikke lei
Jeg er ikke der
Jeg døde ei

Mary Frye

Østerøya blir ikke det samme. En bauta og en hedersmann har
gått bort. Han vil bli dypt savnet av mange. Våre tanker går til
familien.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå.
Sjokket var stort da vi fikk vite at Tor Olav var død.
Vi trodde ikke det var sant.
Noen dager før var han innom oss på hytten og fikk kaffe og boller. Dette gjorde han nesten hver gang han kjørte forbi hytten vår.
Nå er det slutt på de hyggelige kaffe stundene våre. Det er ufattelig trist og ikke til å tro.
Takk for alle koselige og hyggelige cruise turer og alle flotte øy turer i Karibien. Takk også for alle koselige fredag og lørdag kvelder med kortspill og latter.
Vi savner deg dypt.
Våre varmeste tanker går til Ingvild, Heidi m/ familie og Espen m/familie.
R I P Tor Olav
Siri og Vojta m/ familie.

8 april var vi på kaffe og kake med en forsiktig 70 års markering i beste corona ånd. Fem dager senere kommer den ufattelig ubegripelige beskjeden om at Tor Olav hadde gått bort. Var det mulig Det var dessverre det.
Vi vokste opp sammen, hadde kun hørt om hverandre før vi begynte på folkeskolen, men fra da har vi vært svært nære venner. Det var ikke mange jevngamle i Østerøya på den tiden, men vi lekte sammen, bygde hytter, hoppet i høyet og andre gutteting. Siden var det yngres på Strand og til og med danseskole var vi med på. Vi begynte tidlig å interessere oss for motortsykler og biler. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse vi skrudde fra hverandre og satt sammen. Vi fikk det til og lærte utrolig mye av dette, som begge senere i livet har hatt stor nytte av. Etter folkeskolen skiltes våre veier skolemessig. Tor Olav fortsatte på Framhaldskole , Yrkesskole, et semester på Kroftholmen sjøguttskole og deretter Melsom landbrukskole. Det var gårdbruker han ville bli og det ble han allerede som 19 åring. Tor Olav hadde mange planer og Namløs gård har gjennomgått store forvandlinger under ham. Restaurering og oppusing samt mange nye bygg. Han har brutt nytt land og holdt naturlandskapet i god hevd. Han har alltid hjulpet alle som har spurt om hjelp, om det er av lanbruksmessig karakter, en bil som har problemer, om noe må sveises, eller om noen trenger gode råd. Han var alltid å treffe, tok seg alltid tid. Utallige er de guttene som har startet sin yrkeskarriere hos Tor Olav.
Etter hvert som Østerøyas befolkning ble eldre, var det menge som valgte å slutte med landbruk. Da steppet Tor Olav inn og drev alle de små åkerlappene videre. Mange mente at det var mer arbeide enn nytte i dette, men Tor Olavs filosofi var at dersom ikke noen holdt åkerlappene i hevd ville disse gå tapt som dyrkningsjord.
Så kom Ingvild til gårds, de giftet seg etablerte familie først kom Heidi, så Espen . Vi hadde jevngamle barn, noe som knyttet familiene enda mer sammen. Hente og bringe til barnehager , skole, fritidsaktiviteter . Vi vekslet på å kjøre, eller rettere sagt, konene vekslet på dette. Men det som før hadde soseale sammenkomster med fest og morro, ble nå barneselskap med kaker og brus.
Tor Olav og Ingvild hadde sjelden ferie men når familiesituasjonen tillot det ble det noen velfortjente turer på cruise sammen med deres gode venner og hyttemaboer. Turer som de begge satt meget stor pris på.
Bondeyrket kan være et ensomt yrke, og den sosiale person Tor Olav var, ønsket han å jobbe en plass han kunne treffe andre mennesker. Det ble mange år som mekaniker og sveiser hos han gode venn og nabo Carl Cristian.
Bondeyrket Var ikke bare ensomt, men også farlig. Tor Olav har, opp gjennom alle sine år som gårdbruker vært borte i mange nesten ulykker og skadet seg både her og der. Livet hans ble vel for alvor snudd når han, etter å skulle fjerne et tre, kom undet traktoren og skadet seg styggt. Mange tvilte på om han kunne fortsette å arbeide etter dette. Men Tor Olav gjorde tvilen til skamme og kom tilbake i fult arbeide. Det viste seg imidlertid at skadene over tid ville gjøre Tor Olavs liv smertefullt , han levde med store smerter, men fortsatte i samme tempo som før. Heidi og Espen stiftet familie. Tor Olav ble bestefar til 3 barn, som han satt umåtelig stor pris på.
Ingvild ble pensjonist, men Tor Olav fortsatte som før, men hadde planer om å følge Ingvild inn i pensjonistenes rekke fra neste år.
Å bevege seg til fots ble uhyre smertefullt og vanskelig. Ben og rygg sviktet, men han hadde en utrolig god hukommelse, han notatbok var i hodet. At han kunne forsette å drive gården kunne han nok takke sine trofaste hjelpere som ble hans "bein og armer" . Gjengen som daglig var å treffe i verkstedet, hjalp til i skogen og på jordene og ellers hvor det måtte være behov. Han satt umåtelig pris på disse og de har vært til en uvurdelig hjelp. En hjelp som gikk begge veier.
Wenche og jeg var som sagt en tur på Namløs på hans 70 års dag. Han var ikke i sitt vante jeg, noe jeg mente hadde med hans "høye" alder å gjøre.
Ikke kunne vi vite at dette var siste gang vi skulle treffe Tor Olav.
Det er uvirkelig å tenke på at ved vennegjengens neste samling vil Tor Olavs stol stå tom, men han vil bestå i minnene og samtalene.
Tor Olav vil bli dypt savnet, han vil bli husket for den gode venn og nabo han var.

Farvel vår Venn.

Jeg ble kjent med Tor Olav og Ingvild på vår lokale pub. Tor Olav var alltid hyggelig, imøtekommende og i godt humør. Som innflytter har jeg lært mye om Østerøya av Tor Olav, og at han døde så brått er bare veldig trist! Kondolerer til familien.

Bare ufattelig trist og helt ubegripelig at Tor Olav brått er borte, en god mann med utrolig mye kunskap, dypt vil du bli savnet av veldig mange, min dypeste medfølelse til familien, RIP Tor Olav

Kjære Ingvild, Heidi og Espen. Ord blir fattige, våre varmeste tanker går til dere alle i familien. Det er uforståelig at vi aldri vil se Tor Olav igjen - den rause, blide, snille, hjelpsomme sterke - som tronet i sin blå traktor på Namløs. Selveste DNAet vårt er borte. Vi tar med oss alle gode minner. Varme hilsener fra Birthe og Yngve m/familie.

Vi føler med dere i sorgen. Tor Olav blir et stort savn. Vi tar godt vare på de gode minnene.

Det tyngste ett hjerte kan bære
Er å miste en av sine kjære.
Vi tenker på dere

Våre tanker går til dere Ingvild, Heidi og Espen.
- vi vil savne Tor Olav.

Vår største medfølelse med Ingvild og resten av familien. Tor Olav kommer til å bli dypt savnet..

En siste hilsen

Våre tanker går til deg, Ingvild, og dine nærmeste, i denne tunge stunden.

Den gode mannen, med den rause latteren, i den blå traktoren er borte. Det er ufattelig trist. Han som kunne kjefte på kuene og le rungende i samme åndedrag, vil ikke vinke smilende fra jordene noe mer. Det blir trist å passere Namløs fremover.

Ufattelig trist. En epoke er over på Østerøya. Du kommer til å bli savnet. Kondolerer til hele familien.

Takk for gode minner og godt naboskap.

Dette var ufattelig trist.
Jeg hadde min første jobb hos han som 11 åring. Jeg lærte utrolig mye av han på alle de årene jeg var der.
En flott mann og familie som jeg har gode minner fra.
Varme tanker til familien i denne tunge tiden.

En sjel har lagt ut på sin reise.
Tårer og sorg fyller vårt sinn, men fra minnene vokser et håp om at glede og latter igjen slipper inn.

Dette var så urettferdig og uendelig trist. Nå sitter det igjen en flott familie formet av en hedersmann av beste sort. Jeg tenker på dere hele tiden, og håper at dere med tiden finner ro og kommer dere ut av sorgen. Det er en tung tid for dere nå, og det gjør så vondt når vi mister de beste. Mitt eneste råd til dere nærmeste og alle andre som var så glad i Tor Olav, er å ikke la sorgen over Tor Olavs bortgang overskygge gleden han ga dere. Jeg lyser fred over Tor Olavs minne. Hvil i fred.

Kjære Tor Olav .Hvem skulle tro din tid var slutt.Du nevnte til tider at din kropp var kaputt.Jeg har ikke ord på din bortgang i dag .Jeg tenker på dine kjære som har mistet noe stort , Du var en mann med mange store ord ,du ble min venn ja den fineste på jord .Så hvil i fred nå har du det godt.Din kropp sa stopp, nå hadde du fått nok. R.I.P .
Varme tanker fra Heidi