Dette var trist å lese. Takk for gode samtaler og mye latter. Hvil i fred.
Kommer alltid til å huske våre diskusjoner på kroa hos Steinar.
Eg hadde den glede å bli kjent med Hans Jørgen som kollega på Røst skule i 2010. Eg hugsar han som ein god kollega og ein kreativ type som ustanseleg jobba med bokprosjektet sitt om lykke. Det skulle vere interessant å lese resultatet.
Hans Jørgen fortalte meg fleire gongar om at det var han som rekna ut eller var ein av dei fyrste som såg arket med utrekningane der det stod at overskridingane på Mongstad var foreløbig på 4 milliardar kroner (såkalt 1 mong). Han fortalte mange andre interessante historier. Hadde mange gode samtaler med Hans Jørgen og lyser fred over hans minne.
For noen uker siden fikk vi vite fra hans sønn Erik at Hans Jørgen var blitt alvorlig syk i Thailand. Ikke lenge etterpå kom meldingen om at han desverre hadde sovnet inn. Nå har vi igjen alle trivelige minnene fra ungdomsårene.
Hans Jørgen var en del av gjengen i Kathrineborggata og gikk på byskolen i barndomsårene. Hans livlige fantasi må ha vært en utfordring for lærerne, slik var vi sikkert alle guttene. De fleste av oss fikk klengenavn, men vi fant ikke noe passende på Hans Jørgen. Guttegjengen i gata hadde så mye å finne på etter skoletid at det ble lite tid til lekser. Vi slo ball i gata og hadde lekeplassen hvor vi spilte fotball. På høsten når kveldene ble tidlig mørke, var det travelt med epleslang og «file med tråd» på viduene til husene i nabolaget. Vinterstid var vi på ski i Hjertnesskogen. Der hadde vi «Bjørnebakken», «Humpla», «Beinbrekkern», «Dødsen» og hoppbakken på Myra. Litt lenger borte hadde vi Virikkollen.
Et par av oss var også med i Sandefjord Guttemusikkorps. Hans Jørgen startet som aspirant og flaggbærer og ble etterhvert med i hovedkorpset og spilte B-kornett. Med guttemusikken hadde vi mange fine turer til musikkstevner på Østlandet og årlige turer til Danmark.
Far til Hans Jørgen arbeidet som inspektør hos A/S Thor Dahl. Og A/S Thor Dahl hadde bedriftshytta «Nimbus» i Kodal. Når vi ble så gamle at vi kunne kjøre moped, fikk vi låne hytta i helgene. Vi kunne være 10-12 gutter og det ble mange morsomme dager for oss fantasifulle. Det hente at vi fikk jentebesøk som ble underholdt med stearinlys og fortelling av skrekkhistorier som «Apehånden».
Etter at «Nimbus» ble solgt reiste vi ofte på helgetur til en seter oppe på Vindfjell. Det var en gammel seter som en kammerat disponerte og vi trivdes med å sette den istand igjen. Blant annet rigget vi til en båre og bar en stor jernovn gjennom skogen til setra. Det var små fiskevann i nærheten og vi hadde stekt ørret og blåbærsuppe til middag. Melk, brød og ost kjøpte vi hos budeia Valborg nede ved Svartangen.
Hans Jørgen har alltid vært knyttet til sjøen. Hans far hadde en stor Drake-type seilbåt. Senere ble det mange seilregattaer med BB11 og Yngling. Hvalfangsten var alerede slutt da vi var ferdig med skolene som ungdommer. I stedet tok Hans Jørgen en tur til sjøs med A/S Thor Dahls «Thorstream» som gikk med stykkgods mellom Kanada og Sørafrika. De beste turene fortalte han, var når det var hummer i lasta og det ble noen fine stunder på akterdekket med god mat. Vel hjemme igjen kom dine sjømannskunnskaper godt med på robåt turene ut fra Thorøya for å fiske og lystre etter krabbe om kveldene.
Som sjømann hadde du tjent deg noen kroner. Først ble det enVespa scooter, deretter bilsertifikat og VW-buss. Vi drømte alle om å kunne reise på biltur ut i Europa. Men skolegang var nødvendig og du dro til universitetet i Lund. Vi tok oss arbeid og bosatte oss i forskjellig deler av landet, og etterhvert ble avstanden mellom oss større. Likevel ble kontakten beholdt.
Hans Jørgen hadde alltid godt humør og en kjapp replikk. Ved en anledning solgte han en 17 fots båt etter sin far for 17.000 kr. Kjøperen kommenterte veldig fornøyd at han fikk en fin båt for 1.000 kr pr. fot. Ja, svarer Hans Jørgen «og så får du en motor på kjøpet»!
Vi vil alltid tenke på Hans Jørgen, hans gode humør og er takknemlige for at vi ble dine venner.
Svein O. Skjørdal
HJ var født i Sandefjord og hadde oppveksten sin her. Han hadde alle de attributter en gutt/mann kan ønske seg. Han var kjekk, sjarmerende og veltalende. I tillegg var han alltid ulastelig antrukket, gjerne med mørk dress og mørkeblå frakk utenpå.
Han var også kreativ og iderik til en grad at det til tider kokte det nesten over av nye prosjekt. Eksempelvis så gikk han med store planer for ominnredning av barndomshjemmet, han kjøpte forskjellige biler som han skulle bygge om, han bygget en kjempestor seilbåt i Sverige, hadde sine meninger om høyttalere, hoppski osv.
HJ var meget glad i sjølivet og i Sandefjord var han på vannet så ofte som mulig og han brukte ofte den flotte «DRAKEN» til faren eller var utpå sammen med gode kamerater. Etter et år på Sjøgutteskolen i Borre tok han hyre på en Thor Dahl-båt og var til sjøs i noen måneder. Denne tiden var en av de beste periodene i hans liv. Etter at sjømannslivet var over studerte han økonomi på universitetet i Lund i Sverige, og ferdig utdannet tok han etter litt prøving og feiling jobb i Statoil, Stavanger, hvor han var i mange år.
Etter at HJ hadde kommet hjem fra sjøen foreslo han å reise på besøk til Kragerø for å være med på «Kragerødagene». Det var bare det at det manglet et kjøretøy. HJ hadde fått imidlertid sin hyre og gikk i forhandlerbutikken og sa; «La meg få en Vespa». Mannen bak disken satte stor øyne, men svarte; «Kom tilbake om 3 kvarter». Det hører med til historien at vi veltet på veien da Hj ikke hadde all verdens erfaring med å kjøre Vespa.
HJ var alltid meget verbal og kreativ med ord og kommentarer, noe som kom vel med da han til slutt slo inn på den veien han egentlig hele livet hadde en drøm om å kunne beherske, nemlig å bli forfatter. Han har gitt ut en bok og holdt på med et par andre da han døde. Den siste påbegynte boken handlet om gutten Eval. Eval var relativt frisk i frasparket. Det er mye av HJ i denne figuren, for det er ikke til å stikke under en stol at HJ i sine ungdomsår var en friskus. Noen ganger såpass at det var vanskelig å henge med. HJ var, som man forstår, en mann med mange fasetter. Han likte også å undervise, noe han gjorde i flere år på Røst i Lofoten, og senere hadde engasjement som privatlærer i Thailand.
HJs kreativitet med ord overgikk alle. Han kunne ta et ord som fenget og vri på det så det passet til situasjonen direkte. Et eksempel var at det åpnet en veikro i cowboy-stil oppe ved E18. HJ og venner var der for å spise en pølse med brød og det falt helt naturlig for HJ å bestille pølse, ikke med stappe og ketschup, men selvfølgelig steppe og hands-up,
Skihopp var HJs sport. Han hadde sin debut i Virikkollen og hoppet som viderekommen i Trollsås, en 30meters bakke i Kodal. Han hadde en ide om at det skulle spikres en trekile under hælen på skistøvelen for å få rette vinkel. Det forhindret ikke at han sakset med skiene i luften. Støvlene ble senere benyttet til neste interesse, fallskjermhopping.
HJ var i alle sammenhenger uredd, ikke minst når han øynet moro. På en helge-tur til Drammen ble det overnattet på Hotel Blix tilhørende hans onkel Håkon. En autoritær hotell- og restaurant-driver, som sto ulastelig kledd i et hjørne med sine 2 meter og fulgte med falkeblikk på alt som forgikk. Ikke helt ulik HJ. På søndagen gikk ferden med toget til Vikersund hvor det var world cup i skiflyvning. Nede på sletta var det stint av folk og vanskelig å se hopperne. HJ sa; «Vi må nærmere». Han hadde med et lite kamera rundt halsen som ble benyttet til å komme gjennom porten til journalist- og dommertribunen langt opp i bakken. HJ presenterte oss som sportsjournalister fra Sandefjords Blad,
HJ var fremdeles ikke fornøyd og mente vinkelen for gode fotos ikke var til stede. Det ble så å gå ned på «kulen» under hoppkanten. Her fløy hopperne over oss og HJ gikk ned i knestående for å få rette bildet. Vi fikk med oss at Bjørn Wirkola sette ny verdensrekord med et hopp på 156 metere før det ble bortvisning fra arenaen.Det tok ikke lang tid før vi satt på toget tilbake til Drammen. Ikke skuffet, men samme med to jenter vi traff på perrongen. Det hører til historien at HJ hilste på Günter Sachs som kom med Birgit Bardot. HJ ropet til de: Allå Günter, hvorpå Günter besvarte henvendelsen med et nikk tilbake.
Ettersom livet gikk videre inn mot pensjonsalderen var det ingen ting som reduserte hans gode humør, men han hadde denne uroen i kroppen som ikke ga slipp før han fikk realisert sin forfattergjerning, samtidig som at han fikk anledning til å undervise barn på grunnskolenivået. HJ var og ble en som likte seg og trivdes best alene i sitt eget selskap. Og han var og forble en Globetrotter hele sitt alt for korte liv.
Det er et gammelt sjømannsuttrykk som sier «å gjøre opp bestikk», som betyr at ved reisens slutt føres informasjon om skipets tilbakelagte seilas inn i skipsdagboken. HJ har nå gjort opp sitt bestikk.
Vi lyser fred over HJs minne
Leif Harald
Takk for godt vennskap og gode minner. Vi kommer til og savne deg. Hvil i fred, Hans Jørgen.
Hvil i fred Hans Jørgen.
Hvil i fred Hans Jørgen. Takk for gode minner fra barne og ungdomstiden ️
Hvil i fred , Hans Jørgen . Vi hadde my moro I vår ungdom
Takk for alle fine opplevelser! Fred over ditt minne. Hilsen fetter Reidar, Lars og Petter med familier.
Hvil i fred, Hans Jørgen.
Takk for ualminnelig mye moro i ungdomstiden.