Ruth Elinor Stiby Bechensten

E så takknemlig for at vi ble kjent da jeg var helt ung, og å få ha deg som en god venn i mange år. Glad for at akkurat du er bestemor til mine barn. Dem har også nytt godt av all den raushet og godhet du omga deg med. Du var alltid så livlig, glad og energisk. Ufattelig at du e borte, så altfor tidlig. Glad i deg Ruth, hvil i fred

Kjære Bestemor Ruth.

Du vil alltid minnes i mitt hjerte. ️
Du har stilt opp for alle. ️
Er kjempe gla i deg. ️
Du kommer til å bli dypt savnet. ️

Hvil i fred, snille, gode bestemor.

Min kjære, fineste og godeste bestemor️ Du e dypt savnet fra din fantastiske flokk som du har båret frem. Æ e i den dypeste sorg for at en av mine største støttespiller har forlatt oss, men samtidig så glad for at du e nu oppi himmelen med noen av dine kjære og at du slipper den lidelsen som hadde tatt over dæ. Du e den sterkeste kvinnen æ kjenne og har ikke nåkka negativt i ditt hjerte. Det e det som gjør dæ til dæ️ Ingen e som du, fine bestemor️ Du e unik️

Svigermor og bestemor
Smilet, latteren, ærligheten og din kjærlighet
Du vil alltid være i våre hjerter og minnene bringer vi videre️
Hvil nå kjære og sov godt

Svigermor og bestemor
Smilet, latteren, ærligheten og din kjærlighet
Du vil alltid være i våre hjerter og minnene bringer vi videre️
Hvil nå kjære og sov godt

Et varmt og stort hjerte har sovnet inn. Alltid smilende og blid med en latter som satt løst. Gode ord du gav og en kjærlig mor for dine barn og barnebarn️ Hvil i fred gode og flotte Ruth️❤️

Savne dæ, Bestemor

Gode, fine, snille Ruth ️ Ei fantastisk, flott dama. Æ va mye av min barndoms- og ungdomstid hos Rita️ med familie. ️ Ruth va bestandig snill, god, hyggelig, æ og Rita bakte, Ruth ordna oss mat, ho sang, underholdte oss, ho va rett og slett ei hærlii dama️Æ blir å savne dæ ️Lyser fred over ditt minne ️

Gode fine Ruth, er så takknemlig for at jeg har fått kjenne deg ️

Fine Ruth, vi hadde mange fine sydenturer i lag.du bodde vel i Boltåsen i 30 år og bidro mye for bygda og vi samarbeidde godt, spesielt da i Boltås Sanitetsforening. Tusen takk for alle gode minner, det var trist og vondt å høre at Ruth var død

️

Et lys har sloknet på jorden hos oss - men i en annen eksistens skinner du videre.

Jeg er så glad jeg rakk å se deg i høst og glad du kan hvile uten smerter mer ❤️

Fine, gode Ruth som var der for alle. Ho hadde et varmt og godt hjerte for liten og stor. Ho blir savnet. Hvil i fred.

Kjære tante Ruth️.
Du var så vond å miste,
Du var så god å ha,
Og alle gode minner , kan ingen fra oss ta.️

Æ sku tel å ringe dæ nettopp. Sku spørre dæ om symaskin.
Men det blir jo litt vanskelig nu.
Æ blir fortsatt å prate med dæ. Æ forvente at du lytte.
Han Sølve trøsta mæ igår. Han sa at du hadde det fint nu. At du ikkje hadde det ondt. At du va oppe i himmelen. At du va glad i oss. At du syns vi va fin. At du kanskje syns vi va litt rampat.
Ho Tindra reise ilag med mæ ned. Vi må jo hjelpe dæ på siste strekning. Ho sendte konfirmasjonsbilde tel dæ, du fikk dessverre ikkje sett det. Men det va nån nydelige bilda. ️
Takk for alt du va.
Æ glede mæ over alle gode minna, og de har æ mange av

Ruth var ei flott dame! Hun var vakker fra innerst til ytterst ️ Som mor til våre venner, bestemor, oldemor, som mammas venninne, nabo, sykepleier, søndagsskolelærer, foregangskvinne og medmenneske og mye mer så har Ruth satt spor! Hun har preget en barndom, en hverdag, mennesker på sin vei, et samfunn med sin milde og gode væremåte....hvil i fred, kjære Ruth ️

Det gikk fort nedover bakkene mot Boltåsen, noen kilometer nord for Evenes flyplass. Med hodet lent framover mot styret på sykkelen nærmest stupte jeg ned den lange bakken mot huset der nede i svingen. Huset var fullt av fettere og en kusine, og døra stod alltid åpen. På kjøkkenet stod tante Ruth. Hun hadde helt sikkert sett meg når jeg kom syklende, for hun virket ikke det spor overrasket når jeg kom springende inn på jakt etter Per Erling eller Jonny.
Heia, sa hun med et stort smil.
Ikke på sånn østlandsk "hæja"-måte, men den deilige nordnorske varianten der e'en høres ut som en "e" og ikke "æ". Omtrent sånn som Outkast synger det i "Heya".

Litt snodig egentlig, for tante var slett ikke fra Nord-Norge. Hun var oppvokst i Østfold og Sandefjord. Men musikalsk som hun var snakket hun dialekta like flytende som de som hadde fire generasjonsledd bakover i samme bygda. I hvert fall hørtes det slik ut for en søring som meg.

Annenhver sommer i hele oppveksten var jeg nordpå. Det var et endeløst sykkelritt mellom farmor og farfar på Evenskjer og tante, onkel og søskenbarn i Boltåsen. Jeg tror Boltåsen var mitt Saltkråkan. Nesten 40 år senere får jeg fremdeles en følelse av å komme hjem når jeg svinger av den nye motorveien mellom Evenes og Harstad for å kjøre den gamle veien som tar meg rett forbi det samme huset nede i bakken i Boltåsen. Jeg stopper gjerne der fremdeles for å hilse på den yngste i søskenflokken, som har overtatt huset. Han sier "heya" han også, men han er ikke tante.

Nå er ikke tante mer heller, og aldri mer skal jeg få se smilet hennes, og høre verdens koseligste velkomst inne fra kjøkkenet i huset i Boltåsen.

I det hun trakk sitt siste pust, så var det kanskje hun som var på full fart ned bakkene i Boltåsen med hodet lent fremover mot styret. Omtrent som da hun syklet kommunen der oppe rundt som hjemmesykepleier for over 50 år siden. Kanskje slengte hun sykkelen fra seg og sprang inn i huset.
Der inne på på kjøkkenet så hun St. Peter.
Han var nok ikke overrasket over å se henne, så han snudde seg rundt med et stort smil, og møtte henne med verdens koseligste velkomst.
- Heya