Reidun Bergene Holm

Kjære Gud! Takk for mormoren du lot meg få!

Det er trist og ikke mer skulle få oppleve de deilige vaflene hennes, de gode kjøttkakene, de velsmurte vestlandslefsene, de spennende rundene med Rummy og Yatzy eller de gode samtalene på kveldstid med en god dose is.

Himmelske Far, det er tungt å ta farvel, med mormor som jeg har blitt så glad i. Så vil jeg likevel i alt dette takke deg, min Gud og glede meg over at jeg nå skal få tro at du har forfremmet henne til herligheten, hjemme hos deg.

Jeg ber, kjære Far, både for meg selv og for alle andre at vi må få leve et liv i samfunn med deg, slik som jeg opplevde mormor gjorde det. Livet hennes vitnet om at: «Det gildaste på jorda det var å væra din» og nå tror jeg, etter ditt ord, at hun får erfare at: «Det gildaste i Himmelen, også er å vera din.»

Takk, gode Gud, for at det er sant som det stod skrevet i dødsannonsen, at hun har fått gå inn til Livet, det virkelige livet og skal leve evig sammen med deg.
Takk for at du "Gud, er oss en Gud til frelse, og hos deg, Israels Gud, er det utganger fra døden".
Far, takk for at du har lovet at du også en dag skal hente meg hjem til din herlighet og jeg skal, sammen med mormor, få lovprise å takke deg for din frelse og godhet i evighet.

Takk for gode minner! Reidun var min lærer i 1959-60 i 6. klasse på Kråkenes skule i Ytre Nordfjord. Reidun var en flink lærer for oss. Hun bodde hos mine foreldre Anders og Asta som hadde mange gode ord om Reidun.

Takk for alle koselige stunder vi har hatt på Raudeberg og på Kvelde. Og alle turene vi har hatt sammen

Takk bestemor! Du hadde alltid tid for oss. Du var rolig og tilstede. Du delte av livet ditt, og du hørte om livet vårt. Du var et stille vitnesbyrd om Jesus, som satte dypere spor enn mange andre.

«Ikke en spurv til jorden uten at Gud det vet. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet.»

Reidun hadde alltid tid til en prat og var svært imøtekommende og interessert. Husker et av våre barn som skulle på et av de siste jentelagene på Holm, som Reidun arrangerte. Der lærte de håndarbeid, og om Jesus! Det var hjemme hos henne og Olav. Da falt disse ordene fra jenta før vi kjørte den kvelden: «Er det hos henne snille dama»

Hilser familien med Salme 73, 23-25: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.»

Lyser Fred over Reiduns minne.