Minneord etter Gunnar Holth
I dag 12. august er legemet til Gunnar Holth lagt ned i jorda. Hans sjel ble hentet hjem til Herren 28. juli.
Fred over Gunnars gode minne…..
Jeg vil ta frem noen trekk fra Gunnars liv og vårt brorskap i Herren
.
Gunnar gråt
Han gråt i sitt hjerte, men også av og til med sine øyne.
Sjelene lå på Gunnars hjerte.
Han kunne være fortvilet når han ble vàr «ulvens» herjinger og forførelse av ett menneske eller organisert forførelse av flere.
Forførelsen handlet om forførelse bort fra Skriften….altså forførelse bort fra Jesus Kristus.
For sjelene lå på Gunnars hjerte.
Gunnar gråt
- når enkeltmennesker, som endatil bekjente kristennavnet, levde åpenlyst i strid med Guds Ord…..som er Jesus Kristus…..og ikke ville vende om.
- rett og slett når menneske enten alene eller i flokk bevegde seg bort fra Skriften…… bort fra Jesus Kristus.
Jeg har sett tårene.
Jeg har hørt nøden.
Selv en synder
For mange av oss som har merkelappen «bibeltro» ligger grøften «egenrettferdighet» snublende nær.
Og ikke noe er verre enn en egenrettferdig ånd.
Gunnar var og ble, til sin siste dag her på jord, en synder i seg selv.
Hans forhold til Skriften, Jesus Kristus, gjorde at hans egne brister stadig ble avslørt.
Gunnar var ikke hovmodig.
Han var nådeavhengig.
Kristusavhengig.
«Før meg så arme synder hjem
med din rettferdighet
til ditt det ny Jerusalem
til all din herlighet»
«Min Jesus, la mitt hjerte få
den kjærlighet til deg
at natt og dag du være må
min sjel umistelig»
Gunnar i et nøtteskall.
Fjøsstell og «den plommerøde»
Mange har opplevd Gunnar sin lune humor og evne til (selv)-ironi.
Når vi treftes på møter rundt om ….spurte vi alltid hverandre om hvordan det gikk med den plommerøde.
Folk skjønte ingen ting.
Vi hadde begge to en plommerøde Toyota Carina fra midten av 80-tallet.
Gunnar og jeg bar nok en bonde innabords begge to og vi brukte ord og utrykk fra bondelivet når vi snakket sammen.
Gunnar ringte helst om kvelden. Samtalen startet da slik:
«Er du ferdig med kveldsstellet, Hans?»
Det er jo noen som trenger mat og omsorg av bonden.
Noen må også av og til letes opp av bonden og Hyrden.
Når jeg ringte til Gunnar på formiddagen så var det jeg som spurte;
«Er du ferdig med «morrastellet»?
Vi humret litt.
Men i Gunnar sitt «morrastell» ble enkeltmennesker, institusjoner og organisasjoner løftet fram for nådens trone.
Gunnars arbeidsdag som bonde og hyrde er nå ferdig.
Det stiger ikke bønner opp fra han her på jord lenger.
Men bønnene som er bedt….. er ikke borte og de blir ikke borte.
De er samlet i gullskålene til Gud i himmelen.
Det kan være at du, ditt navn….. som leser dette, frelst eller ufrelst, ligger i Guds gullskåler i himmelen!
Det var Gunnar som bar deg dit.
Han ville at du skulle bli bevart……for evig.
Han ville at du skulle bli frelst……og berget for evigheten.
Lærerkallet
Da jeg flyttet til Skålahalvøya ble jeg raskt mere kjent med Gunnar, men også med folk som hadde han som lærer eller hadde hatt han som lærer.
Skålaungdommen måtte tidligere gå på ungdomsskolen på Skjevika. Der var Gunnar lærer.
Da folketallet vokste på Skåla og det ble oppstart av ungdomsskole her, ble det nærmest en underskriftskampanje for at Gunnar også måtte følge med elevene sine til Skåla. Gunnar gjorde det, selv om det nok var litt mer tungvint for han, med ferje…og senere bomstasjon.
Gunnar var en tydelig person.
Som nyinnflyttet til Skåla var jeg spent på å høre hvordan folk omtalte ham.
Jeg oppdaget at mange hadde stor respekt for Gunnar.
Å være lærer var ikke bare en jobb for Gunnar. Det var et kall…
Han tøyde seg langt når en elev eller et hjem hadde det vanskelig. Det kan flere vitne om.
Hans oppgave var først og fremst å skape et godt læringsmiljø og være med å forme til god dannelse.
Men elevene og deres sjel var også lagt på hans hjerte.
Gunnar sa aldri noe til meg om noen av sine elever eller hvordan de var på skolen….aldri.
Men han nevnte mange navn på elever som han hadde hatt.
Og hans hjertes ønske og bønn til Gud for dem, var at de måtte bli frelst.
Dele kår med Jesus
Mange av oss er utrolig glad for å ha hatt Gunnar som venn og bror i Herren.
Han var en fast pilar her i Romsdalen, i vårt land og folk. Dypt forankret i Herren.
Men noen støtte seg på ham.
Det kunne både være mennesker som ikke bekjente seg som «religiøse», men også mennesker som denne verden betegner som «religiøse».
De tok avstand fra Gunnar, hans tanker, hyrderøst og sjelesorg.
I så måte delte Gunnar kår med sin Herre og Frelser her på jord.
Slett ikke alle talte vel om ham.
Gunnar jubler
Ofte siterte han:
"Frydetonen
går mot tronen,
gjenlyd gir Guds himmelhall:
Lov og ære
Herren være,
fjernt og nær han prises skal!
Alt det skapte,
men fortapte,
kan nå reises fra sitt fall."
Gunnar jublet også her på jord
- jubelen, prisen og æren steg oppover
- til Ham som elsket så….at han gikk i døden for oss!
Midt i disse jubeltoner ligger også hjertets nød og trang - i kraft av et fullbrakt frelsesverk.
«Alt det skapte,
men fortapte,
kan nå reises fra sitt fall.»
Gunnar hadde sett inn i evangeliets hemmelighet og visste at slik som Herren hadde reist han opp i kraft av evangeliets budskap…..
Slik kan Herren reise opp hvem som helst.
Fordi Herren Jesus Kristus døde for alle.
Jesus ropte ut et FULLBRAKT for alle!
Gunnar visste at den som kommer til Jesus…….samme hvor galt det måtte gått i livet……...den blir ikke støtt bort. (Joh. 6:37)
Gunnar så frem mot Jesus Kristus og livet på Den nye jord
1) «Ja, engang mine øyne skal se kongen i hans prakt» SB 874
Men Gunnar ville også ha med to vers som opprinnelig ble skrevet i denne salmen:
2)
Den nye verden skal jeg se bestrålet stige frem
Den nye jord min fot skal tre, den være skal mitt hjem
Der visner ingen blomster mer, ei natt og nød og død jeg ser
Og i mitt sinn blir sangen ny i dette morgengry!
3)
Hver lengsel som av Gud ble tent, skal blusse renset, klar
Mitt vingefang blir himmelspent til flukt så underbar
På himmel-oseaners blå dens stigen uten angst skal gå
Så evig ungt og evig fritt, Guds univers er mitt
6)
Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem
Så er min strid med ett forbi, så er jeg i mitt hjem
Det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar
Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem
Gunnar jubler nå.
Han er sluttfrelst!
For evig berget!
Men hva med deg?
Du som var hans elev?
Du hans nabo?
Du som var hans skolekammerat?
Du som satt i styret sammen med han?
Du hans slektning?
Du i bedehuset?
Du i kirken?
Gunnar har sådd med gråt gjennom mange år.
Måtte Herren tømme litt av gullskålene i Himmelen i dag!
Bønnesvar på Gunnars bønner for deg….
- at nettopp du måtte ta imot Frelsen i Jesus Kristus
- at det ble innhøstning….. i dag!
Da ville det blitt fryderop og jubel både i Gunnars hjerte og ditt…….og i Himmelen.
De som sår med gråt, skal høste med fryderop (Sal. 126:5)
Vis mer
Vis mindre
Administrator innlogging
English
Svenska
Dansk
Nederlands
Informasjonskapsler
Portal
