Bente Voje Thorud

Som søsken flest, så vokste vi opp sammen..iallefall til vi ble 15, 16 år For da flytta vi hjemmefra og forsøkte oss ute i den virkelige verden. Med vekslende hell får man nok si om den saken. Men inntil da hadde vi hverandre, det var jo ingen naboer i den avsides liggende dalen, så vi fikk bruke fantasien. Og det gjorde vi. Vi gikk på ski om vinteren, veldig opptatt i å gå til gull altså ta skimærket. Vi gikk og vi gikk, skrev på det sammenfolda skikortet, hver en kilometer som vi gikk og vel så det. Men vi juksa aldri! ;) Vi gikk opp løype til folk fra Skittenelva og Kroken og byfolk til og med...det var jo før det kom snøscooter og overtok den jobben. Helt til Nonsbu og til og med en tur helt til Tromsdalen.. Men uansett hvor vi gikk, VILLE du bare komme først hjem ! Når vi nærma oss der hjemme, så var du som en rakett og borte var du.. Satt med beinan oppe og kosa deg, når han pappa og jeg kom stavrende etter. Skulle det hende en enkelt gang at at jeg ville prøve og vinne, og gjorde det, blei du så arge bisk, at vi lot deg vinne.... ofte. Du var flink på ski og vil altid tenke tilbake på alle de turene vi gikk til Bjørka i all slags vær og med ei evig stahet for å vinne gullmærket. Fra du var "biittelita" hadde du ei forkjærlighet for mekanikk, ordna opp i alt som jeg fikk ødelagt. Var strategisk, lærte rekkefølge av det vi plukka sund og ordna opp. Motorsykkel ble din greie, jeg satt bare på .. i mange år. Vi huska og flirte mye av historia om da han pappa tok sund vækkerklokka til en eller annen og ikke kunne samle den igjen...eller kunne han? Huske ikke, men vi flirte vældig av historia. Vi flirte og lo mye i de unge åran der hjemme... Særlig husker jeg mange kvelder, når vi skulle spise kvedsmat og du Bente kunne spise nesten 8-9 skive med sukker på, bare for at vi ikke ville legge oss! og vi fikk latterkick og flirte oss ihjæl! Med årene ble vi skilt -jeg flyttet først sørover og avstandene resulterte i mindre kontakt. Vi snakket på telefon av og til, men vi var ikke flink. Heldigvis møttes vi til fester og begivenheter i familien. Men når livet ble tungt og lagde knuter, så visste vi at vi hadde ryggen til hverandre. Vi kunne alltid ta kontakt. Er evig takknemlig for de gode åran du har fått sammen med Svein, jeg vet hva det betød for deg og komme i rolig havn, med trygghet og ro, og overskudd til dele ut av din kjærlighet til dine barnebarn og dine barn - som jeg vet du elsket høyere enn alt! Takk for alt du var - du er alltid med i hjertene våre Hvil i fred Storesøs

Min kjære farmor, Du blir dypt savnet Du var en super flott farmor. Savner deg uendelig mye.

Takk Bente for fine og artige stunder på Bardufoss️Hvil i fred du vil bli dypt savna️❤️

Savner deg så jenta mi

En kjær venninne og korist.. Vil aldri glemme deg som en ekte Harleygirl️

dette var veldigt trist, vi vil aldri glemme deg,vi hadde noen flotte bobilturer og du vil ikke bli glemt

<3