8 april var vi på kaffe og kake med en forsiktig 70 års markering i beste corona ånd. Fem dager senere kommer den ufattelig ubegripelige beskjeden om at Tor Olav hadde gått bort. Var det mulig Det var dessverre det.
Vi vokste opp sammen, hadde kun hørt om hverandre før vi begynte på folkeskolen, men fra da har vi vært svært nære venner. Det var ikke mange jevngamle i Østerøya på den tiden, men vi lekte sammen, bygde hytter, hoppet i høyet og andre gutteting. Siden var det yngres på Strand og til og med danseskole var vi med på. Vi begynte tidlig å interessere oss for motortsykler og biler. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse vi skrudde fra hverandre og satt sammen. Vi fikk det til og lærte utrolig mye av dette, som begge senere i livet har hatt stor nytte av. Etter folkeskolen skiltes våre veier skolemessig. Tor Olav fortsatte på Framhaldskole , Yrkesskole, et semester på Kroftholmen sjøguttskole og deretter Melsom landbrukskole. Det var gårdbruker han ville bli og det ble han allerede som 19 åring. Tor Olav hadde mange planer og Namløs gård har gjennomgått store forvandlinger under ham. Restaurering og oppusing samt mange nye bygg. Han har brutt nytt land og holdt naturlandskapet i god hevd. Han har alltid hjulpet alle som har spurt om hjelp, om det er av lanbruksmessig karakter, en bil som har problemer, om noe må sveises, eller om noen trenger gode råd. Han var alltid å treffe, tok seg alltid tid. Utallige er de guttene som har startet sin yrkeskarriere hos Tor Olav.
Etter hvert som Østerøyas befolkning ble eldre, var det menge som valgte å slutte med landbruk. Da steppet Tor Olav inn og drev alle de små åkerlappene videre. Mange mente at det var mer arbeide enn nytte i dette, men Tor Olavs filosofi var at dersom ikke noen holdt åkerlappene i hevd ville disse gå tapt som dyrkningsjord.
Så kom Ingvild til gårds, de giftet seg etablerte familie først kom Heidi, så Espen . Vi hadde jevngamle barn, noe som knyttet familiene enda mer sammen. Hente og bringe til barnehager , skole, fritidsaktiviteter . Vi vekslet på å kjøre, eller rettere sagt, konene vekslet på dette. Men det som før hadde soseale sammenkomster med fest og morro, ble nå barneselskap med kaker og brus.
Tor Olav og Ingvild hadde sjelden ferie men når familiesituasjonen tillot det ble det noen velfortjente turer på cruise sammen med deres gode venner og hyttemaboer. Turer som de begge satt meget stor pris på.
Bondeyrket kan være et ensomt yrke, og den sosiale person Tor Olav var, ønsket han å jobbe en plass han kunne treffe andre mennesker. Det ble mange år som mekaniker og sveiser hos han gode venn og nabo Carl Cristian.
Bondeyrket Var ikke bare ensomt, men også farlig. Tor Olav har, opp gjennom alle sine år som gårdbruker vært borte i mange nesten ulykker og skadet seg både her og der. Livet hans ble vel for alvor snudd når han, etter å skulle fjerne et tre, kom undet traktoren og skadet seg styggt. Mange tvilte på om han kunne fortsette å arbeide etter dette. Men Tor Olav gjorde tvilen til skamme og kom tilbake i fult arbeide. Det viste seg imidlertid at skadene over tid ville gjøre Tor Olavs liv smertefullt , han levde med store smerter, men fortsatte i samme tempo som før. Heidi og Espen stiftet familie. Tor Olav ble bestefar til 3 barn, som han satt umåtelig stor pris på.
Ingvild ble pensjonist, men Tor Olav fortsatte som før, men hadde planer om å følge Ingvild inn i pensjonistenes rekke fra neste år.
Å bevege seg til fots ble uhyre smertefullt og vanskelig. Ben og rygg sviktet, men han hadde en utrolig god hukommelse, han notatbok var i hodet. At han kunne forsette å drive gården kunne han nok takke sine trofaste hjelpere som ble hans "bein og armer" . Gjengen som daglig var å treffe i verkstedet, hjalp til i skogen og på jordene og ellers hvor det måtte være behov. Han satt umåtelig pris på disse og de har vært til en uvurdelig hjelp. En hjelp som gikk begge veier.
Wenche og jeg var som sagt en tur på Namløs på hans 70 års dag. Han var ikke i sitt vante jeg, noe jeg mente hadde med hans "høye" alder å gjøre.
Ikke kunne vi vite at dette var siste gang vi skulle treffe Tor Olav.
Det er uvirkelig å tenke på at ved vennegjengens neste samling vil Tor Olavs stol stå tom, men han vil bestå i minnene og samtalene.
Tor Olav vil bli dypt savnet, han vil bli husket for den gode venn og nabo han var.
Farvel vår Venn.
Vis mer
Vis mindre