Sindre A. Håbakk

Marit

2018-11-08

Sindre Jeg kjente deg lenge før jeg møtte deg. Du slutta på Vårli våren 1970. Jeg begynte samme høst. I 5 år hørte jeg historier om denne Sindre og jeg ble mer og mer nysgjerrig. Da jeg endelig traff deg, var du alt dette og mer til. Utseende: En god miks av Vreeswik og Pavarotti. Innhold: En varm og raus mann. Snill og vennlig. Hjelpsom som få. Ærlig. Morsom. Et smil som kunne smelte stein. Et engasjement som kunne få dine vennlige øyne til å gnistre Et godt og fast håndtrykk og verdens beste klemmer. Vi hadde en høsttradisjon, du, Karsten og jeg. Fårikål. Jeg sendte melding til deg når årets lammekjøtt kom i butikken. Vi bodde i samme blokk og jeg lurte på om du var hjemmehjemme (i blokka vår). Du svarte at du var hjemme i Sandefjord. Da du kom hjemhjem, lå jeg på Ullevål. Det blir ikke flere fårikålfråtsinger på oss tre. Jeg er fortsatt på sykehus så jeg får desverre ikke tatt et siste farvel med deg min gode venn. Men på et eller annet plan, tror jeg nok vi møtes igjen, Sindre. Takk for alt du var! -ho Marit

---